Et besøg i Skagen betyder et besøg ved Lasses pølsevogn.

Se hvad norsk journalist skriver om Skagen

18. december 2014 - kl. 8:19 - af Michael Egelund (WebRedaktør)

Rigtig mange journalister gæster Skagen og skriver artikler om vores by i diverse aviser og magasiner. En af dem er Gunnar Moen, der driver magasinet Det skjer i Bamble.

SkagensAvis har fået lov til at gengive et par artikler om Skagen, der har været i hans magasin. Herunder kan du læse den første:

Reisespalten: Skagen i oktober.

Vi får mange hyggelige tilbakemeldinger på vår reisespalte og vil forsøke også i framtida å bringe reportasjer fra nye reisemål. Som jeg pleier å si; Noen må ofre seg for å kunne gi nyttig informasjon til leserne om utenlandske byer! Denne gangen var det Skagen som var reisemålet.

Mange av oss trekkes mot Danmark og den noe mer kontinentale livsførsel enn den vi er vant til i vårt land. På mange områder er vi til overmål puritanske og tilbakeholdne; vi prøver å slippe taket på flere og flere områder, men får det ikke helt til.

Av den grunn – i tillegg til at kjelleren trengte tilførsel av fluidum – ble kursen satt mot vårt naboland. Med den nye fergeforbindelsen fra Langesund, er jo delikatessene bare noen timers reise unna.

La meg først dvele ved den positive imøtekommenheten som blir oss til del, både når vi skal innta de forskjellige butikker og ikke minst når vi skal hvile kroppen på en restau­rantstol eller søke rekreasjon i en av de mange barene som ligger jevnt utover landskapet.

Det virker som om der ikke finnes noe prob­lem med verken det ene eller det andre. Og skulle det mot formodning dukke opp noe som i Norge ville blitt kalt et prob­lem, så løser man det så raskt at man nesten ikke oppfatter at det eksisterte.

Kanskje det nettopp er fordi vi ikke lever i nabolandet, men bare er på besøk og misunnelig kan betrakte den danske livsførsel i kortere perioder?

Et besøk i Danmark får en også til å misbillige den sjølgode norske oppfatningen at vi har så mye bedre råvarer og produkter enn utlandet. At det kalde klimaet gir fantastiske næringsmidler som ikke kan måle seg med eksempelvis de danske. Danmark er tross alt en del av det såkalte utlandet.

En skulle nesten tro at reklamemakerne ikke har vært på besøk i de nevnte områder og i hvert fall ikke smakt på produktene. Hvis de så har gjort, må de ha vært på steder vi andre ikke har opplevd.

Hvor befriende er det ikke å kunne gå inn til en vinhandler og be om å få åpnet en flaske for å smake på innholdet – der og da, midt i butikken og uten at man får misbilligende blikk fra de andre kundene, snarere et ønske om å gjøre det samme.

Jeg har vært på et par-tre besøk hos Vin­specialisten i Skagen og opplever den samme gleden hver gang. Det har i og for seg ikke sammenheng med at mitt behov for alkoholholdige drikkevarer er noe særlig større enn gjennomsnittet i den norske befolkning, men fordi en her kan se på alko­hol som et gode og ikke som en veder­kveg­else og syndens iboende kraft.

Denne gangen valgte vi Petit Hotell som til tross for sitt navn, har 45 rom. Enkle rom, rent og pent og en hyggelig betjening gir hotellet ståkarakter. Mestedelen av tiden tilbringes tross alt utenfor selve rommet. Foldens Hotell er også et godt alternativ, men særlig i sommersesongen må en passe på at en ikke blir tilvist rom i et av de mange anneksene som er plassert til dels langt unna hovedbygget.

Begge hotellene ligger i umiddelbar nærhet av Vinspecialisten i gågaten Sanct Lauren­tii. Butikken er en de 3-4 vinhandlerne i Skagen.

Atmosfæren er sydlandsk med et vell av flasker, øl, møbler og interiørting til salgs – i skjønn forening. Betjeningen hilser en med en vennlig God morgen og er straks med på notene om å åpne en av flaskene som er på tilbud, for å smake på innholdet.

En slik smaking kan være nyttig for å unngå å komme hjem med et par esker vin som ikke faller i smak, selv om de er dyre nok.

Smakingen resulterte da også i kjøp, samt at det i tillegg ble overlevert noen av de andre utmerkede vinene som var i lokalet – mot erleggelsen av en passe sum penger som dekket kostnadene ved innkjøpet.

Som kjent er det mulig å innføre 27 liter øl eller vin (inntil 15% alkohol) per person mot en avgift på kr 55 pr. liter, dersom en har vært ute av Norge i minst 24 timer. Med to overnattinger i Skagen var kravet til utetid oppfylt og vel så det og kr 2 970 ble overført fra bankkontoen til det norske tollvesen ved ilandkjøring i Langesund.

En hendig ordning som kanskje ikke alle er kjent med. Det oppgitte antall liter kommer i tillegg til den ordinære kvoten. Sjekk for all del disse detaljene på Tollvesenets hjem­me­side, så ikke en blir lurt dersom reglene skulle endre seg etter tidspunktet for vår tur.

Denne gangen valgte vi også å handle vin på Danmarks største Bilka-senter i Ålborg. Ikke den samme atmosfære, men de har som regel noen få, men meget gode tilbud på vin. Et eksempel når vi besøkte varehuset, var Ripassovin til under 50 kroner flaska.

Det er selvsagt ikke de samme forventninger til en flaske til den pris som de spesi­elle tilbudene vi sikret oss hos Vin­specia listen til en langt høyere pris, men jeg har sjelden smakt en dårlig Ripasso og selv om en legger til tolllavgiften på kr 45 pr. flaske (0,75 liter), blir prisen så absolutt aksepta­bel i forhold til polets priser på tilsvarende kvali­tet.

Det kan også være noen som har behov for i ta med seg mer enn de 27 liter per person som er lovlig. Det er derfor underlig at ikke pensjonistene i Hirtshals har innsett den forretningsideen det vil være, å stille seg til rådighet for å være passasjer i bilen når en kjører i land i Langesund og deretter retur­nere til Hirtshals med den samme ferja? Selvsagt mot erleggelsen av en sum kronasje.

Danmark og Skagen byr selvsagt på så mye mer enn besøk hos Vinspecialisten, kroppen trenger også inntak av mat. Midt i gågaden, like ved hotellet ligger den strate­gisk plasserte pølsevogn. Det er en fast rutine første gang ved hvert Danmarksbesøk jeg får øye på et eksemplar av disse innretningene, å sikre seg en ristet Hot Dog med det hele.

Dette kan de. Først en stribe sennep, der­etter ketchup og remoulade. Så den ristede wienerpølse og på toppen den ristede og den rå løg i skjønn forening før komposi­sjonen avsluttes med tre skiver agurksalat på toppen. Ih, men det var deili’!

Vi valgte Jacobs Café og Bar som tilholdssted store deler av lørdagen. Jacobs ligger i en tverrgade til gågaden og er et fortreffelig bistropreget sted der også serverer utmer­ket mad.

Oksemørbraden som var dagens tilbud, gjorde usedvanlig liten motstand mot tennene med et like smakfullt tilbehør. Det kunne selvsagt bestilles alkoholfrie drikker, men også det motsatte var mulig å oppnå.

Jacobs hadde også flere typer fadøl, vi falt spesielt for en litt søtlig type belgisk øl; Goldenberg. Ja, i tillegg til Carl’s fra Carlsberg.

Turen gikk også til Grenen, der Kategat og Skagerak møtes.

På handletur i gågaden fant vi også eksem­pelet på hvordan nye tider med nye kjøpegrupper påvirker produsentene. Det var først gang vi har sett en gynge-kamel.

Reise til og fra vårt naboland, ble naturligvis foretatt med vår “egen” ferge. Til alt overmål var begge reisene preget av det pågående Country-cruiset som finner sted to ganger i året. Country-entusiastene var med båten videre til Bergen og Stavanger og var også på oppturen. De fleste i fin form til tross for flere døgns reise.

Fergeturen er behagelig og når en er klar over det utmerkede tilbudet om buffet med fri tilgang til tappeanlegget med rødvin, hvitvin og øl, faller reisetiden kortere.

Turen ble som vanlig avsluttet med parade forbi det forventningsfulle publikum som sto ved tollklareringen for å se om noen kjente ble tatt i tollen – eller hva grunnen nå enn er til de samme menneskene har stått der hver gang vi har brukt ferga.

Fakta:  Det skjer i Bamble er et magasin som distribueres fritt til alle husstander i Bamble og deler av Porsgrunn i et opplag på 9700 eksemplarer. Deler av stoffet er betalt informasjon.

Tekst og foto: Gunnar Moen.

Anders Burmeister tog i mod i Vinspecialisten.